top of page
  • Forfatterens bildeAne

Datet i 6 mnd - han mener vi ikke trenger å definere relasjonen enda, OG har noen gode poenger. Jeg vil høre deres mening til tross.

Hvorfor jeg mener single ikke bør be andre single om datingråd. Nok en gang viser et innlegg på Kvinneguiden og svarene som kommer der, hvor bortkasted tid det er for single på let å henge der inne og be om råd i kjæreste reisen sin. Joda det er fint å høre andres meninger, og ja, jeg forstår det er fint å dele erfaringer og få motivasjon når ting er vanskelig. Men slike innlegg som dette, hvor man søker råd rundt en konkret situasjon bør man heller droppe å skrive, og ta med seg til profesjonelle. Jeg vil i denne artikkelen dele innlegget og en del av svarene som innsender fikk. Vil du lese mitt svar og mine råd til innsenderen så logger du deg inn, eller betaler for å bli betalende abonnement. Du kan også sende inn dine egne spørsmål til meg for å få mitt svar her på bloggen når du har et aktivt medlemskap, hvis du vil det. Spørsmålet deles selvsagt annonymt. Du sender spørsmålet ditt til ane@anehagen.com




Datet i 6 mnd - han mener vi ikke trenger å definere relasjonen enda, OG har noen gode poenger. Jeg vil høre deres mening til tross.


Situasjon:
Jeg har barn 50/50 så vi sees kun annenhver uke.
Når vi sees, er det aller mest hos han, dette av praktiske årsaker.
Han bor 40 min kjøring unna meg, så det ender opp med at vi er i hans nærmiljø og gjerne møter hans venner etc.
Vi har hele veien holdt tett dialog ukene vi ikke sees. Jevnlige meldinger, lange telefon samtaler (laaange, alt fra 1 time til 4 timer).
Jeg føler vi er godt kjent og jeg kjenner meg forelsket i han. Hvorvidt jeg er betatt eller forelsket er vanskelig å si, men jeg får sommerfugler i magen innimellom og jeg ønsker meg jo i grunn bare til han.
Prøvde å ha samtalen med han her forleden, da jeg kjenner det er på tide å kanskje snakke om dette
Jeg la det forsiktig frem og prøvde å sjekke litt ut hvor han står
For å gjøre en lang historie kort, så var han ikke klar for å definere noe, og følte han trengte å se langt mye mer av meg og mitt liv, mine venner, og generelt bare mer av "meg". Da vi for det meste er hos han på hans side, blir det mye "hans miljø", så jeg ser faktisk den og kan si meg enig. Jeg vil derfor nå prøve å inkludere han mer i meg og mitt, og ha noe fokus på det.
Han mente også at vi jo ikke akkurat kan si vi har datet i 6 mnd, når vi kun sees som han kalte det "tre ganger i måneden".
Greia er at ukene hvor jeg har barnefri, er jeg jo hos han flere dager. Gjerne feks mandag-tir, så feks onsdag til torsdag, og omtrent alltid helgene. Vi har med andre ord GOD kvalitetstid sammen.
Denne helgen introduserte han meg for sitt aller nærmeste vennepar (sin beste barndomsvenn med kone og barn). Dette var ETTER praten vi hadde. Ergo, han ble jo ikke redd og stakk. Iallfall, så fikk jeg møte denne familien. Da jeg ble introdusert spurte sønnen til kona av kameraten: Hvem er deeeet? Da svarte hun: Det er kjæresten til xxxx. Han jeg dater sa ingenting eller reagerte ikke hverken negativt eller positivt. Poenget er jo at selv ANDRE ser på oss som kjærester.
Jeg føler litt at dette er vanskelig, da jeg jo gjerne ønsker å introdusere han for min familie og barn etterhvert (ingen hast med barna, men det må jo skje før eller siden). Jeg bare synes det er vanskelig å skulle gjøre det så lenge vi ikke har definert oss som kjærester.
Så på en side ser jeg poengene hans, for det gir jo også mening det han sier - men;
på en annen måte føles det sårt og bli møtt med såpass "motstand" når man tar det opp. Det var liksom ikke noe som lød noe som: "Jeg synes det er tidlig, men jeg ser jo absolutt for meg at bla bla". Det var rett og slett bare mer i duren: "Dette er for tidlig og jeg ønsker at vi blir bedre kjent og trenger mer tid med deg og se mer av din verden først". Dette er ikke sitater, men en generell oppfatning fra min side og sammendrag.
Så nå står man her da, og tenker: Er jeg dum og naiv nå? Har kjærlighet gjort meg dum og blind nå? Eller kan det være så enkelt som at han bare trenger mer tid?
Kan jo også legge til at da vi snakket spurte jeg rett ut om han er på utkikk etter et forhold, eller om dette bare er en morsom og uforpliktet relasjon for han. Da reagerte han med en gang med å si: Selvfølgelig er jeg på utkikk etter et forhold! Det er jo det jeg ønsker meg. 
Min frykt er at jeg nå er dum og naiv og kaster bort tid. Rett og slett!
Det er lett å si: Sett ned foten og krev en status NÅ. Så lett er det bare dessverre ikke. Iallfall ikke for meg.
Håper iallfall på noen gode råd, tanker fra dere andre.

PS:  Vil gjerne legge til følgende:

Han har ingen barn, men har vært bonuspappa i et tidligere forhold.

Vi er 36 og 38 år. Jeg har to barn under 6 år.

Her er noen av svarene som har kommet fra brukerne hos Kvinneguiden:


"Men hva sa han om følelser? Hvis jeg var ham hadde jeg feks sagt noe sånt "jeg har følelser for deg og liker hvor dette går, men jeg føler jeg trenger bare litt mer tid og vil ha større rolle i livet ditt" eller noe sånt. 

Hvis han ikke sa noe om følelser, eller at han liker det dere gjør, altså noe som helst som gir DEG bekreftelse på at det er verdt å slippe ham mer inn i et liv med to barn så nææææ... du er faen ikke ei premie merr han skal kikke i kjeften, 6 mnd, møter selv om de er få, masse telefonsamtaler, så kan han vel i allefall si hva han ser for seg basert på nå. "


"Han er ikke interessert i forhold sånn som han kverulerer på antall måneder dere "dater". Seks måneder med "dating" og enda ikke har definert forholdet? Dropp ham. Du er tidsfordriv. At han er på utkikk etter et forhold er ikke det samme som at han er på utkikk etter et forhold MED DEG. "


"Personlig synes jeg 6 måneder er LENGE å date uten å ha definert at man er kjærester. Jeg hadde ikke syntes det var OK, som du sier så vil man ikke kaste bort tiden sin og man ønsker den tryggheten i relasjonen at "det er oss". Det er mulig jeg er naiv, men jeg tenker at en mann som virkelig vil ha deg ikke kan vente med å kalle deg kjæresten sin.

Å la deg gå på gress mens han skal gjøre seg opp en mening er tullete - det er jo ikke snakk om at dere skal gifte dere. Å bli bedre kjent gjør man også som kjærester, møter hverandres venner og familie også videre. Om det skulle vise seg om et år eller to at "nei, det var ikke helt match likevel" - ja da går man fra hverandre. Som det står nå kan jo han bare holde på med andre samtidig, eller droppe deg i morgen for noe annet fordi han "ikke er klar". 

Å si at man er kjærester er ikke SÅ skummelt og SÅ seriøst, synes man det har man kanskje flere problemer man bør jobbe med."


"Alle mine forhold har startet med at mannen har visst at de vil være kjæresten min innen 3 uker.   Virker som han vil ha deg tilgjengelig, men ikke forplikte seg "


"Jeg tenker at hvis han hadde vært skikkelig forelsket og interessert, så hadde han ikke hatt noen problemer overhodet med å definere dere som kjærester. Seks måneder er rimelig lenge i mine øyne. Og jeg personlig hadde mistet interessen selv, hvis daten min hadde kommet med motargumenter til at vi skulle kalle oss kjærester. "


Mitt svar:


Vil du lese mer?

Abonner på anehagen.no for å fortsette å lese dette eksklusive innlegget.

200 visninger0 kommentarer

Comments

Rated 0 out of 5 stars.
Couldn’t Load Comments
It looks like there was a technical problem. Try reconnecting or refreshing the page.
bottom of page