Dette har sjokkert meg mest ved å brukeTinder de siste ukene.

Som datingrådgiver får jeg innblikk i hvordan single har det når de bruker datingappene og datingnettsidene. Jeg jobber mye med motivasjon for å fortsette å gjøre jobben på tross av. Jeg får innblikk i hvordan dialogen er, og jeg får innblikk i de vanlige rutinene som de single har opparbeidet seg med hvordan de matcher, hva de skriver osv. Men det er noe med å ha sine egne følelser inn i prosessen. Det å sitte på sidelinjen gir deg informasjon om funksjoner og væremåter, men det å sitte i det følelsesmessig selv, gir et helt annet innblikk. Jeg er utrolig glad for at jeg satt meg selv i kundene mine sine sko i 14 dager og virkelig fikk kjenne på følelsene som skapes. Og jeg er sjokkert. Jeg er sjokkert og skuffet.

(denne artikkelen er gratis fordi jeg ønsker at så mange som mulig skal kunne lese den og gjerne dele den. Takk for at du bidrar til samtaler rundt dette. )

Først. Hva kan vi egentlig forvente?

Først og fremst er det viktig å få frem er at jeg er klar over at datingapper og datingsider er nettopp det, DATING sider. Det er viktig at vi legger vekk tanken om at dating er noe er forbeholdt de som er på let etter en kjæreste eller livspartner. Vi må senke terskelen til å treffe mennesker og date mennesker, uten et press om at målet er et kjæresteforhold eller partnerforhold.

Samtidig må vi ha respekt for de som ønsker seg en kjæreste eller partner og ikke kaste bort tiden deres. Der har vi en jobb å gjøre.

Jeg mener vi kan forvente at det å benytte datingapper skal gi oss hyggelige opplevelser. Det er en forventing jeg mener appene er ansvarlig for å levere. De bør ikke ha lov til å drive slik de driver i dag uten konsekvenser. Det nytter ikke på den ene siden å si at

-vi er for alle og ikke bare for de som vil ha kjæreste!

Samtidig som de reklamerer for å være det stedet hvor flest finner hverandre og som skaper flest par.

Her må man bestemme seg for hvem man henvender seg til og gjøre det enklere for brukerne å finne de som vil det samme hvis man skal være for alle. Det bør også være slik at sidene må snakke åpent om hva som foregår der inne og hvor fornøyde kunden er med tjenesten. Ikke snakke om den 1 prosenteten som fant kjæreste når 99% opplever såre følelser og kaos.

At det ikke finnes bedre alternativer i dag som er gratis, bør ikke frigi appene ansvar fra å gjøre produktene sine bedre.

Det kan jo ikke være slik at datingappene har blitt laget som formål og ødelegge mennesker psykisk?

Hvor er de statlige kontroll organgene når det kommer til datingapper og datingtjenester?

Hvordan kan vi få tatt tak i de store problemene som disse stedene skaper hvis ingen tvinger eierne av de til å faktisk stå ansvarlig?

Så. Hva kan gjøres annerledes?

Jeg mener det er fullt mulig å skape gode plattformer som er ryddige og som gir positive opplevelser for alle, hvis man gjør det på rett måte og er villige til å finne de gode løsningen. Men det krever en mye større økonomisk investering enn det jeg eller andre som ser løsningene har eller klarer å skaffe. Da tenker jeg at det bør settes press på de sidene som eksisterer fra myndighetene slik at vi kan få kvalitetsikring og at de endringene som er nødvendig faktisk blir gjort.

Det er som når du bygger et hus. Det er regler du skal forholde deg til som er satt for å sikre menneskers sikkerhet når de skal bo i det huset. Det er ingen som sikrer helsen til de menneskene som bor på Tinder. Eller i andre nettbaserte hus, hvis vi kan si det sånn.

Den psykiske mishandlingen som foregår der inne er det ingen som har lyst til å ta stilling til. Det er vel slik at så lenge det er frivillig så kan man ikke pålegge noen andre enn brukerne ansvaret, eller?

Samtidig er staten sjokkert over at det finnes 1.4 millioner single og at dette tallet bare øker og øker.

Det vi kan være enige om er at datingsidene i dag ikke er interessert i å bli bedre. De legger heller skylden over på brukerne.

For meg blir det litt som å stå i situasjonen hvor vi skal bli enige om hvem som kom først, høna eller egget. Brukerne er uetiske, umoralske og usjarmerende, men samtidig hvem gir dem lov til å være slik?

Hvordan er det egentlig å være på en datingside når du leter etter en kjæreste?

Her kommer ett eksempel:

Se for deg at du kommer i samtale med noen som du møter tilfeldig på gata. Dere begynner å dele informasjon om hverandre og det blir veldig hyggelig. Etter en stund blir det veldig trygt og dere begynner å dele ganske sårbare tanker og følelser. Kanskje snakker dere om ting dere kjenner igjen i hverandre historier eller dere legger frem dårlige egenskaper dere kanskje har. Det skjer bare av seg selv fordi det føles godt å dele og dere har en god kjemi når det kommer til hvor komfertable dere er med hverandre. Begge to deler, som igjen gjør det tryggere til å dele mer.

Dere snakker om å treffes igjen. Dere snakker om hva dere ser etter i ett forhold. Dere er tydelig på gli til å finne ut om dere kan være en match videre.

Så må du gå. Du skal på jobb. Han sier, kos deg vi snakkes etter jobb.

Det blir aldri noe senere.

Etter noen dager treffer du på han igjen og begge bare står der. Så tar du initiativ til å komme med en morsom spøk om det å la ting renne ut i sanden og hvor vanlig det er blitt.

Han sier: Jeg tok ikke kontakt for jeg visste ikke om du ville ha videre kontakt.

Du sier: Ja men slik må du ikke tenke. Selvfølgelig vil jeg det. Du er smart, reflektert og har humor. En supermann. haha

Han: Supermann er jeg nok ikke, men det var jo hyggelig å høre. Så gir rekker han deg en link til en spotify greie men før den når deg er både linken og han borte.

Matchen er slettet.

Det høres jo helt merkelig ut når man setter situasjonen der ute på gata, men der inne på appen er det bare en del av gamet.

Det er noe du må takle. Det er noe du må forstå at sånn er det bare.

Ett annet eksempel:

Man avtaler en date, begge gleder seg. Har snakket en stund og funnet ut at man på papiret er en match. Man går til stedet man skal møtes. Man venter. Man venter. Sjekker så Tinder for å se om det er noen melding.

Matchen er borte. Ingen kommer.

De vanskelige samtalene vi hopper over.

Den vanskelige samtalen om at man kanskje har møtt noen andre som er mer spennende eller at man har kjent på at man ikke er en match den tar man ikke. Ei heller at man har fått panikk og ikke tør å møte opp. Man bare sletter. Uten å måtte oppgi en grunn. For det må man ikke på Tinder. Man bare sletter matchen. Noen ganger vil Tinder ha en grunn, men den andre personen får ingenting. Alt blir bare borte. Som at man aldri har eksistert.

Jeg endret profilen min til dette bare for å sette en statement og kanskje få i gang noen ærlige og fine samtaler. Hvis de leser profilteksten. Noe svært få gjør.

Jeg kjente på de såre følelsene jeg slipper unna når det ikke er jeg som er der inne. Jeg kjente på de følelsene som jeg tror det var viktig at jeg som jobber med dette fikk kjent på igjen. Følelser som var grunnen til at jeg startet min reise for 20 år siden og som jeg har tatt avstand fra ved å ikke selv være følelsesmessig engasjert.

Jeg er takknemlig for kunnskapen disse ukene har gitt meg, samtidig er jeg mer irritert og sint og skuffet enn jeg har vært på mange år. På de singles vegne.

I over 10 år har jeg jobbet med å hjelpe single navigere i datingverden. Spesielt på datingappene og datingsidene. Tinder er det verktøyet jeg anbefaler til de som leter selv, fordi det er der de fleste hopper inn når de kjenner at de er klar for å treffe noen.

Samtidig sitter jeg nå med bismak i munnen og liten lyst til å anbefale den videre. Men hvilket alternativ er det egentlig? Det finnes ikke noe annet alternativ pr i dag. Ikke for de som ikke har mulighet til å bli introdusert til noen via en matchmaker eller et datingselskap som gjør kvalitetsikringen for en.

Samtidig lurer jeg på om det er verdt den emosjonelle kostnadden det er for de single som altså pr nå må gjøre drittjobben selv. Jeg tror ikke det er det. Jeg tror det krever enorm mental styrke for å overleve hele den lete reisen for før man tilslutt kanskje finner noen. Kanskje. For det er som de sier - å finne den rette i dag er som å vinne i lotto.

Hva tenker du??