Mest sannsynlig så leser du denne artikkelen fordi du allerde er på let etter en partner og har funnet frem til meg på grunn av den letingen. Da vil du kanskje ikke ha behov for å se mine betraktninger for å forstå hvor stort ønske jeg har om at du skal finne den du leter etter. Samtidig så kan det hende at du er litt slik som jeg var. Åpen for en kjæreste, men litt i tro om at det ikke finnes noen der ute som passer til deg og livet du lever. At endringene vi har skapt i samfunnet har ført til at man ikke har behov for en partner for å ha det bra. At et liv som er godt nok, er bra nok. At det ikke er så stort tap å være uten en kjæreste og i noen tilfeller kanskje bedre å forbli singel, enn å ha en kjæreste. Sammenligningsgrunnlaget bidrar til at vi tenker og tror at disse tankene er sunne og fornuftige og riktige, men spør du meg i dag, så er det helt feil.
Trenger vi ikke lenger kjærester for å toppe lykkenivået?
Vi lever i ett samfunn hvor selvstendighet og egenkjærlighet er i fokus. Har du det bra med deg selv, har du det bra i livet, har blitt en nytt og styrket tankesett hos mange av oss. Selvhjelpsbøkene og nå selvhjelpskursene har fått en stor del av livene våre. Det er bra og positivt å fikse seg selv. Gjøre jobben med din egen fysiske og mentale helse kontra å stå i kø i et helsesystem som ikke fanger opp essensen i helseproblemene våre.
Samtidig er selvhjelpsepoken også en del av selvstendighetsepoken. Det er meg først, så alle andre. Er dette egentlig sunt for oss, i det lange løp?
Vi har alle hørt viktigheten av å putte på din egen oksygen maske først, og så andres. Eksempelet som fikk selvhjelpsbransjen til å eksplodere. Det hele startet bra, som et alternativ når vi ikke mestret livet eller våre relasjoner, samtidig som helsevesenet ikke hadde kunnskap nok til å kunne hjelpe alle de som slet. Spesielt når det kom til dating og intime relasjoner i en datingsituasjon. Det var og er fortsatt ikke alvorlig nok for det vanlige helsevesenet. Mye fordi de ikke ser sammenhengen eller alvorsgraden i det hele, noe jeg gjør, og som igjen bekymrer meg enda mer, fordi det at alle skal fikse seg selv, gjør i mine øyne bare vondt verre.
Vi mennesker trenger mennesker. Dårlige erfaringer fra dårlige relasjoner fikses av gode relasjoner. Du kan fikse deg selv til å bli sterk og trygg i ditt eget selskap og i ditt eget liv, og ja du kan leve helt greit på den måten, men jeg tror at det alltid vil være noe som mangler. Den tingen som mangler tror jeg også har en større innvirkning på vår mentale helse enn det vi tenker og tror.
De som har det bra med seg selv og livet de lever sliter ofte mest.
I et av datingkonseptene jeg har utviklet er det fokus på single som har det bra med seg selv og livet de lever. Dette er mennesker som egentlig bør ha det beste utgangspunktet til å kunne treffe noen. Men disse menneskene er også de jeg ser har det vanskeligst med å finne noen. Fordi de ikke er åpne for det å skape en intim og dyp relasjon med noen.
Det å måtte kjenne på de følelsene de har bygd seg et bra liv for å ikke kjenne på er et stort hinder. De følelsene vil man måtte kjenne på for å skape en ekte connection med noen. Du kommer ikke bort fra det å måtte være sårbar og bli avhengig av noen andre. Følelser de fleste av disse menneskene (meg inkludert) har brukt flere ti talls år på å komme seg vekk fra.
Sterke, selvstendige, men likevell traumatiserte.
Er det en ting mitt nåværende forhold har gjort for meg, så er det å endre tankesettet mitt i forhold til singel liv og lykkefølelse. Men også forstå mer av denne selvstendigheten vi er så opptatt av i dag. Hvordan den koster mer enn den smaker. I allefall i mine øyne.
Jeg var definitivt lykkelig som singel. Som så mange andre. Jeg hadde et rikt liv, med en jobb jeg elsket, gode venner og nære familierelasjoner. Som så mange andre hadde jeg mentale utfordringer på bakgrunn av tidligere erfaringer, men som så mange andre hadde jeg også opparbeidet meg verktøy for å takle disse på en god måte.
Jeg lyttet til kroppen i stor grad og følte også at det at jeg var alene hjalp meg med dette.
Fordi jeg ikke hadde noen andre å ta hensyn til kunne jeg gjøre det som føltes rett for meg, når jeg måtte trenge det.
Men så ble jeg introdusert til han jeg i dag er kjæreste med. 3 uker etter at jeg hadde proklamert min singel status til halve norge via en artikkel om hvordan mine tidligere forhold hadde fått meg til å innse at det jeg hadde drømt om i mange år, ikke egentlig var rett for meg.
Når vi ble introdusert var det i en morsom setting med "Siden du er matchmaker og singel, får jeg være matchmakeren din - hils på Stelios". Vi ble egentlig bare med på leken og jeg la ikke noe i det nye bli kjentskapet.
Men fra den dagen og i de kommende ukene tilbragte vi tid sammen, med felles kjente, og ble bedre og bedre kjent. Jeg trivdes sammen med han. Det var ikke noe stress. Jeg følte en ro og likte samtalene vi hadde om vær og vind. I tillegg til at han fra første stund hadde fortalt meg at om høsten og vinteren så er det jakt som er i fokus hos han. Da er han lite tilgjenngelig og jakten vil alltid komme først hos han. Noe som for meg, som jobber så og si hele tiden, var en lettelse. Jeg følte at han ikke ville kreve noe av meg og tiden min, noe som var min største frykt.
Relasjonen ble til og kravene kom aldri. Men ting ble krevende likevell. Fordi det å være selvstendig og skille fikse alt selv, ikke samsvarer med det å være i en par relasjon. Det handler ikke om å endre deg og bli noen annen.
Det handler om å slippe noen inn, i de rommene hvor døren er blitt stengt, fordi man har fått for seg at man ikke trenger noen,
Det jeg tror er viktig for single å forstå, som jeg selv lærte via dette forholdet, er at den selvstendigheten vi higer etter og motiveres til å ha, egentlig ikke er bra for oss. Hvorfor skal vi skulle fikse alt selv, når vi lever på en planet sammen med milliarder av andre mennesker? Hvorfor lever vi i ett samfunn, hvis det var meningen at vi egentlig skulle være alene og fikse alt alene?
Det å trenge noen har blitt til noe negativt, mens det egentlig er noe som ligger i vår natur, for vår egen gode mentale og fysiske helse.
Vi er unike med ulike ting vi er dyktige på. Noen har talent når det kommer til matematikk og økonomi. Noen er gode på organisering og elsker orden. Noen er gode på å skape med hendene og bygge ting. Osv. Alle har sine unike egenskaper og verdier som gjør at hver og en trengs for å ha en bra helhet i samfunnet.
Vi trenger hverandre, noe vi har glemt underveis i selvhjelpsepidemien. Uansett hvor bra du har det med deg selv, så vil du ikke ha det helt bra før du har noen andre i livet ditt som støtter deg, hjelper deg, trygger deg. Alt det du som barn trengte for å ha det bra, det trenger du også når du er voksen.
Det ligger i vår natur som mennesker - men vi har i flere hundre år prøvd å gå vekk fra det som føles naturlig for oss.
Det handler ikke om å være kone og mann. Det handler ikke om satte regler for hvordan et forhol skal være eller en familie skal driftes. Vi sliter ikke med å finne en partner i dag fordi vi har fått likestilling eller sosiale medier.
Vi sliter med å finne en partner i dag fordi vi ikke lenger tror vi har behov for en partner. Vi tror vi kan klare oss helt fint alene, noe vi ikke kan.
Single må forstå verdien av det å ha en støttespiller og forstår hvordan være en støttespille. De må lære seg å verdsette menneskene rundt seg og fjerne den makten egoet har fått over avgjørelser som tas.
Egoet er der for å beskytte oss, men det har istedenfor blitt essensen i oss, noe som hindrer oss i å skape ekte relasjoner.
Vi skal ta vare på oss selv og passe på at vi skal ha det bra, men vi skal også ta vare på andre og passe på at de skal ha det bra. Det er den samhandlingen der som skaper gode endorfiner og gode følelser. Som trygger oss og gjør oss mer mentalt sterke og stabile.
Det er det å oppleve omsorg og kjærlighet fra andre som skaper indre ro. Ikke medisiner eller terapi timer hvor vanskelige følelser og vanskelige opplevelser snakkes om igjen og igjen og igjen.
Alle mine triggere tas hånd om av kjæresten min. Alle hans triggere tas hånd om av meg. Vi jobber oss gjennom det som andre har ødelagt ved å støtte hverandre og trygge hverandre, men også ved å endre hverandre. Til det bedre. Jeg tør være åpen og ærlig med han om der jeg tenker og føler og han det samme. Fordi vi gir rom for det. Vi er ikke i forholdet bare for egen vinning, men fordi vi bryr oss om den andre personen i forhold og setter den andres mentale helse og velvære like høyt som vår egen.
Han ser når jeg setter mitt ego til side for han, og jeg ser når han setter sitt ego til side for meg. Og vi setter pris på det, fordi vi vet det er bra for oss begge. Ego er ikke essensen i vårt forhold, kjærligheten og omsorgen vi har for hverandre er.
PS: Ta en titt på www.ekterelasjoner.online for å se mitt nye konsept som vil hjelpe deg finne den rette for deg. Det er et godt tilbud til alle som blir med før 1 September hvor du kan spare flere 1000 kroner. Opp til 25.000 faktisk!
Comments