Hvorfor single kvinner ikke bør søke etter svar rundt datingsituasjoner på internett.
Det koker i kvinneguiden sitt singelforum hver eneste dag. Gang på gang legges det ut innlegg hvor man tydelig ser røde flagg og dårlige magefølelser, i håp om at noen vil validere de følelsene de ønsker validert. I gruppen "are we dating the same guy" legges det ut bilder av tinder profiler i håp om at han som de egentlig vet er et dårlig valg ikke skal bli nevnt som et dårlig valg. Håpet om at noen de egentlig vet er feil for dem, skal være rett er der. Gang på gang. I mine øyne selvskading på høyt nivå, som vi som samfunn godtar, støtter opp om, og ofte også heier på.
De kaller det for å ta vare på sine medsøstre. Og ja, det er det i enkelte tilfeller. Det å få en bekreftelse på at noen er like uegnet i en relasjon som man frykter. Eller at å få lese svart på hvit at noen har flere på gang på samme tid.
Samtidig tar vi ikke tak i det som egentlig er løsningen, når vi gir kvinner slike muligheter uten profesjonelle tilstede. Uten at hovedproblemene blir tatt tak i.
Det er liksom greit at single kvinner og menn som ofte er på sitt mest sårbare, blir guided hit og dit av andre single og bedrevitere som gir vurderinger og anbefalinger med utgangspunkt i hva de tenker og tror.
Hver og en sine personlige meninger og tankesett. med utgangspunkt i deres egne erfaringer, blir benyttet for å ta avgjørelser for andre menneskers liv. Hver eneste dag. Uten at noen hever ett eneste øyebryn.
Hvorfor mine meninger er annerledes nå enn for 10 år siden.
Jeg var der jeg også. For 20 år siden. Når jeg og en annen forum venninne startet diskusjonsforumet Oss I Mellom var jeg ivrig i diskusjonene og trodde jeg hadde rett i det meste. Men så begynte jeg virkelig å ta et dypdykk i faget dating. Som ikke var et fag på den tiden, men som er det nå.
De siste 20 årene har min hverdag bestått av datingproblematikk og samtaler med single. De siste 10 årene profesjonelt. Utenom ett års pause hvor jeg jobbet med noe helt annet for å få endene til å møtes. Mitt yrke har blitt sett ned på siden dag en.
Utnyttelse av sårbare mennesker.
Bedrevitenhet uten noen formell utdannelse.
Og ja, jeg innrømmer glatt at jeg når jeg startet opp for 10 år siden ikke hadde så mye kunnskap og kompetanse. Den utdannelsen jeg tok gav meg ingenting annet enn en Matchmaker tittel.
Det jeg hadde, det var drivkraft til å finne bedre løsninger. Det jeg hadde det var lyst til å finne ut av hvorfor det vart så kaotisk der ute som det var, og hvordan jeg kunne finne gode løsninger som gjorde det mindre kaotisk.
I dag 10 år etterpå er situasjonen annerledes.
Vi som jobber med dette i dag har en verdifull kunnskap og kompetanse på faget. Vi kan dating. Vi vet hva som fungerer og ikke. På bakgrunn av faglig kompetanse vi har fått ved å studere faget, men også via den kunnskapen vi har opparbeidet oss ved å se på individuelle caser over korte og lengre perioder.
Jeg har matchet over 200 mennesker og skapt 23 relasjoner som frem til nå har vart i mer enn 3 år. Det første partet jeg matchet har nå vært sammen i 8 år. Via matchingen lærer jeg og andre matchmakere ting single må bruke mange 10 år på å lære på egenhånd.
Vi gjennomskuer dårlige valg og ser hindringene som de som kontakter oss ikke ser selv.
Vi hjelper single se situasjonene fra andre synsvinkler slik at de forstår situasjonene bedre.
Vi fokuserer mye mer på det som ligger bak atferden single har enn de valgene de tar der og da.
Vi ser på risikoanalyser på bakgrunn av hva vi vet om velfungerende relasjoner for å kunne lettere se hvem som passer sammen.
Vi ser på det vi vet kan skje, ikke bare i relasjoner, men i datingsituasjoner på bakgrunn av den kunnskapen og kompetansen vi har om mennesker.
Så når jeg sitter og ser hvordan single bretter ut sine datingsituasjoner på nettet og ser på de svarene og rådene de får, så knytter det seg i magen. Jeg blir skremt av hvor mange dårlige råd det er der ute. Hvor mange som svarer på bakgrunn av egne erfaringer eller på bakgrunn av hva de tenker og tror. Uten å ha et tydelig bilde av helheten og situasjonen fra begge parter.
Jeg får vondt i sjelen av å se på alle de bildene som legges ut av single som ikke stoler nok på sine egne følelser. Som må legge ut et bilde for å høre om noen ved noe om han slik at de kan få bekreftet fryten de har, eller fortsette å være i situasjonen ( som tydeligvis ikke føles bra) fordi ingen har noe konkret negativt å komme med utenfra.
De vonde følelsene som personen sitter med er altså ikke nok for henne til å gå videre og lete etter noe som føles bedre. Hun trenger at 30 stykker på internett forteller henne at hun må gå for å bli motivert til å gå.
Men er det ikke fint at internett finnes slik at hun kan bli motivert til det?
Vi vil jo tenke at jo det er det, fordi det ikke finnes alternativer. Men det finnes alternativer. Det finner parterapauter, psykologer, datingrågivere, matchmakere. Det finnes folk med faglig kompetanse på menneskrs følelsespekter, selvfølelse, selvtillitt og også hva som skaper sunner relasjoner. Ikke bare til deg selv men også til andre mennesker.
Har du vondt i kroppen? Da går du til legen.
Har du problemer med hvordan du føler deg psykisk? Da går du til psykolog.
Har du problemer med å få romantiske relasjoner til å fungere? Da går du til parterapaut
Har du problemer med å få datingen til å fungere? Da går du til en datingrådgiver.
Du kan i tillegg slippe letingen ved å kontakte et datingselskap eller matchmakingselskap.
Kjærligheten er ikke så komplisert som single gjør det til. Det å finne noen som man har det bra med er ikke så vanskelig som man skal ha det til. De som har tillitt til seg selv eller benytter seg av gode rådgivere får det til.
Det er på tide å stenge ned både kvinneguiden og andre forum og grupper hvor hvem som helst kan komme med kommentarer og råd uten at det i tillegg er noen med faglig bakgrunn til stede. Fagfolk må på banen og være de som blir lyttet til først og fremst for at vi skal få mindre kaos og bedre følelser hos folk flest.