Single må innse at de trenger profesjonell hjelp.

Det er nå snart 20 år siden nettdating for fult ble en del av livene våre. Verktøyet som skulle gjøre det enklere for single å finne den rette, har blitt til et totalt maretitt. I tillegg har samfunsutviklingen gjort mennesker mer bevisste på egen verdi og hva de kan forvente og bør forvente i et patnerskap. Kombinasjonen av å ha en hel verden tigjenngelig for å finne noen, og bevissthet rundt hva som må gjøres for å få det hele til gjør det så og si umulig for single å finne kjærligheten på egenhånd. Livene vi lever og kommunikasjonsmetodene vi benytter oss av, for å fortelle hvordan vi har det og hva vi trenger, får i tillegg de fleste forhold til å ryke. Selv om single klamrer seg fast til " Jeg klarer dette helt fint selv" så viser statistikken noe helt annet.

Avvisning er en del av pakka. De ubehagelige samtalene også.

De fleste du møter på vil måle deg som ikke bra nok. De vil i de fleste tilfeller ikke engang bruke tid på å se verdien din før de har avvist deg. De vil finne noe ved deg som de bruker som en unnskyldning til seg selv for å droppe et videre blikjentskap.

Hadde vi fysisk sett de røde flaggene som det viftes med rundt oss hver eneste dag og byttet disse ut med det norske flagget, hadde det sett ut som om det var 17 mai hver dag.

Dette skjer fordi single i dag er livredde for å gjøre feil. Livredde for å velge noen som ikke vil kunne levere, eller som vil kunne såre dem. Single sikrer seg på alle mulige måter mot å føle noe, når det de ønsker aller mest er å nettopp føle noe.

"Jeg vil bare føle meg levende igjen". Sier de ofte når de kontakter meg. Men for å føle deg levende må du også virkelig leve. Du må tørre og gi slipp på kontrollen og tørre å stå i både fine og ubehagelige følelser. Vil du det? Med noen som virkelig er verdt det?

De fleste sier ja, men når det kommer til stykke så klarer de det ikke. Og det er her profesjonell hjelp er nødvendig.

Jo bedre den du møter er, jo mer sårbar blir du. Og jo vanskeligere er det å være ærlig om hva du føler, tenker og tror.

Frykten for at det som nå er fint skal slutte blir større enn fokuset på å få en god og trygg relasjon som vil vare. Hjernen fungerer ikke som den skal og man drar frem dårlige råd og selvdestruktive tanker for å kvitte seg med ubehage raskest mulig.

• Det letes etter røde flagg.

• Man velger å legge skyld fremfor å vise sårbarhet.

Når jeg får innblikk i meldingene som skrives og dialogene som skjer via nettdatingsidene forstår jeg hvorfor det aldri fører til noe. Det mangler vesentlige elementer som bidrar til trygge og fine relasjoner. Det meste er overfladisk. Alt for overfladisk. Sårbarheten som er nødvendig for åpen og ærlig kommunikasjon er hos de fleste ikke eksisterende.

Og jeg skjønner det også. Man orker ikke gi av seg selv gang på gang uten at det blir noe. Man går lei av å si det samme om og om igjen til nye mennesker. Men det er det nettdating krever at du gjør. Det er hele konseptet. Og alternative som da er Matchmaking er det svært få som ønsker å teste. For da mister man kontrollen. Da blir det for seriøst for fort. Da blir fokuset på de viktige tingene fremfor å se på bilder og kjenne på seksuell tiltrekning først.

Det fleste single velger heller å kaste bort tiden sin på noen som ikke er match men som man er seksuelt tiltrukket av, enn å bli introdusert til noen som er en match på papiret men som man ikke vet om man vil være tiltrukket av utseendemessig.

Vi lever i en tid hvor du logger deg på en app og får opp 32469 bilder du kan surfe gjennom og velge og vrake blant. Selvfølgelig vil du heller sitte å gjøre det, og tilfredstille et behov der og da, fremfor å gjøre den jobben som egentlig bør gjøres, som vil kreve så mye mer av deg, egentlig.

Det er tøffe tak. Ingen tvil om det.

Jeg skal ikke sitte her og ta lett på alt det som må takles og gjøres. Jeg vet hvordan det er å stå i det. Jeg har selv grått mine tårer og kjent på de ubehagelige følelsene som man har lyst til å rømme fra fordi noe blir ubehagelig. Det er helt jævlig å stå i det, med alle de følelsene som oppstår og som må kjennes på. Følelsen av utilstrekkelighet. Følelsen av frykt for å bli såret. Frykt for å oppleve det samme som man har opplevd før.

Men jeg ser også hvor fint det er på andre siden. Når man tør å gi slipp på kontrollen og ta steget for å få hjelp. Profesjonell hjelp. Tørre å ta i mot og bearbeide de tingene som dukker opp sammen med noen som faktisk har erfaring og peiling. Noen som kan motivere og støtte en til å være 100 prosent ærlig med seg selv og ta tak i alle de tingene som hindrer en i å finne det man egentlig ønsker seg.

Når du ser hva som skjer når jobben er gjort, eller når ting gjøres annerledes underveis, så forstår du også hvorfor jeg brenner så masse for bransjen jeg er i og verdien av den i den verden vi lever i nå.

Det å sitte med løsninger som så få benytter seg av er frustrerende til tider, men på samme måte som single må fokusere på de få som fakisk passer til dem kontra alle dem som ikke gjør det, fokuserer jeg også på de få som ber om profesjonell hjelp og som lykkes, kontra alle de som ikke gjør det.