Debatten går så det koker, og jeg tenker at det er lurt at vi bremser litt opp og spør de vi snakker om, før vi snakker. Jeg tenker også at det er på tide å legge vekk biologikortet for å opprettholde den stigmatiseringen som opprettholdes når det kommer til verdisetting av single på datingmarkedet. Det er også langt i fra slik at alle menn ser etter en kvinne på 20 år, eller at alle kvinner må ha en høy mann.
Les debatten her: https://www.nrk.no/ytring/dating-er-dyrisk-1.16839883
I år er det 21 år siden jeg beveget meg inn på feltet nettdating. Da ved å studere relasjonene som ble skapt via chattekanalene mirc og irc. Jeg møtte selv faren til mitt barn via mobilchatten smschat på nrk text tv. Min interesse for digitale medier og det å finne kjærlighetne via disse ble til en lidenskap som til slutt ble til mitt levebrød.
I 21 år har jeg altså snakket med single på let etter en kjæreste. I hovedsak de som har lett etter denne kjæresten på internett. Utviklingen på internett har vært enorm spennende å følge med på. Valgmulighetene har gjort oss mer kresne. Single er blitt mer modige til å si hva de vil ha, ved å plotte inn preferansene sine anonymt i algorytmene på datingsidene. Vil du ha en yngre dame så klikker du av for det. Vil du ha en høy mann så klikker du av for det. Men det som er viktig å huske på er at man klikker fordi valgmulighetene er der.
Vi kan ikke lage statistikker over hvor mange kvinner som vil ha høye menn med utgangspunkt i hvor mange kvinner som klikker av for det når valgmuligheten er der. Det samme med menn og alder.
Selvfølgelig lager du deg en drømmeliste når du har muligheten til det! Du plotter inn preferanser som om du legger inn en bestilling på drømmepartneren og så venter du på å se hva datingsiden henter frem til deg.
Gleden er stor når Tom på 42 år som ser ut som Brad Pit tar kontakt. Eller når hun som er 25 år yngre enn deg og er ballettdanser responderer på meldingen din.
Men når internett må byttes ut med virkeligheten, hva skjer da?
Når chattingen blir til en kaffedate hvor man ikke lenger kan skjule seg bak profilen og mobilen, men må faktisk snakke med hverandre. Se hverandre inn i øynene. Kjenne på følelser som man kanskje ikke egentlig ønske å kjenne på. Frykt for å bli såret. Frykt for å ikke være bra nok. Frykt for avvisning. Frykt for å bli forlatt.
For de aller fleste blir det aldri til noe kaffedate. Man vet at det man har lagt inn bestilling på egentlig ikke er noe som man kan få i virkeligheten. For å unngå de negative følelsene kommer man med haugevis av unnskyldninger. Ofte at man har møtt noen andre som man vil bli bedre kjent med. Eller at man har mye å gjøre for tiden og er ikke helt klar for noe akkuratt nå.
Det er derfor ikke riktig å skylde på biologi eller datingappene. Ei heller samfunnsendringene. For hvis disse 3 tingene var årsaken til at single sliter, burde alle single slite med å finne seg en kjæreste. Slik er det ikke.
De fleste single finner en fin kjæreste hvis de ønsker det.
Det er ikke slik at de 1.4 millionene single sitter å gråter hjemme hver kveld fordi de er ensomme eller ikke har en kjæreste. De fleste av de single lever fantastiske liv og tenker ikke tanken på en kjæreste engang. De er heller ikke ensomme fordi de har et liv som er tilfredstillende og gode relasjoner rundt seg som fyller den plassen en kjæreste ville hatt.
Ja samfunnet har endret seg. Våre relasjoner og rollene vi har i relasjon med hverandre har også endret seg. Men de fleste mennesker er tilpassninsdyktige og takler de utfordringene som kommer. De bryr seg ikke om de blir ghosted eller at 90% av de kvinnelige profilene på datingappene er falske profiler. De dropper enten å benytte seg av datingappene, eller så aksepterer de at slik er det, og tar de for det som de er: Et verktøy for å potensielt komme i kontakt med noen.
Datingapper eller datingselskaper er ikke skapt for at single skal slippe å investere tid og energi i en potensiell relasjon. De er ikke skapt for at vi skal kunne velge og vrake mellom potensielle kandidater og så når vi ser noe vi liker så er alt perfekt og man er sammen livet ut.
Det å finne en kjæreste er krevende når man ikke har det helt bra med seg selv. Når man ikke takler avvisning, eller når man tiltrekkes av mennesker som ikke er hyggelige mot en. Det betyr likevell ikke at det ikke finnes mange flotte potensielle partnere der ute. Man må bare være villig til å se disse partnerne og være åpen for å bli kjent med menneskene som de er.
Ja, datingsidene bør reguleres. jeg er enig med Stavang der.
Sier du høyt at appen din er for de som ønsker å finne en langvarig monogam relasjon, så bør du passe på at appen din også er for disse. Men single bør ta mer ansvar for sine egne holdninger og verdier og ta tak i de hindringene de har, kontra å prøve å skylde på alt mulig utenfor dem selv.
For jeg vet, at de som har det bra med seg selv og som er positive og åpne til å gi menneskene de møter en real sjanse også finner kjærligheten. Ikke bare finner de den, de finner den også raskt.