Når jeg begynte å se på hvor mange timer norske single kvinner kaster bort på menn som egentlig ikke er bra for dem, i en letefase fikk jeg sjokk. Når jeg begynte å se på hvor vanskelig det var for single kvinner å bryte gamle mønstre og lete etter menn som faktisk var bra for dem, innså jeg hvor alvorlig dette egentlig var. Mine webinarer gikk fra å handle om hvordan lete mer effektivt for å finne den rette, til å handle om hvor viktig det er å stå stødig i en selv, og sette grenser, for å finne den rette. Fordi det var det jeg så var den største hindringen. Norske kvinner roper om likestilling og likeverd, men vi får aldri det hvis vi ikke begynner å kreve å bli behandlet med respekt, ikke bare på jobb, men også privat.
Det hele starter med å starte å respektere seg selv.
Kvinner vil ha den fine kjærligheten, hvor de respekteres og verdsettes for den de er, men de klarer ikke stå stødig nok i den de er, til å få det. De har ikke selvrespekt nok til å sette ned foten for det de mener er feil. De velger å være en sidesalat istedenfor å være hovedretten, ikke bare når de skal velge en partner, men også i et partnerskap som de har havnet i.
I går lagde jeg episode to i serien "Treff han online" hvor grensesetting var tema. Nettopp fordi jeg ser hvor viktig det er for å ikke kaste bort masse tid. En av de tingene som ble veldig tydelig for meg når jeg lagde den episoden, var hvor lett det er for oss å skape en traumatisk opplevelse for oss selv ved å gjøre noe vi tror er bra for oss, fordi vi har blitt fortalt at det er bra for oss.
Vi tøyer grensene for å komme ut av komforsonen, men det eneste det gir oss er en komforsone som er enda mer selvskadende enn den vi hadde fra før.
Å tøye grensene handler ofte om noe vi skal gjøre for å tilfredstille noen andre enn oss selv. På samme måte som vi ofte går på kompremis med oss selv for at helheten skal fungere.